Hva er blogg?
Blogg er en slags nettsted for publisering(legger ut) såkalte blogginnlegg eller bloggposter som skrives av enkeltpersoner eller fåtall. Verbet å blogge betyr å skrive nye blogginnlegg eller moderere(godkjenne andres kommentarer) og svare på kommentarer som har innkommet til bloggen. En blogger er en person som er redaktør av en blogg eller bidrar med blogginnlegg, men er også navnet på en populær bloggapplikasjon. Det blir en kronologisk rekkefølge, det siste innlegget blir øverst. Kan kategoriseres som et sosialt medium, det vil si gruppediskusjon, lenking til hverandres blogger og mulighet for faste lesere å abonnere. De fleste blogger går på det personlige, mens andre er opprettet for kommersiell bruk, som vil si at de vil styrke et forhold f.eks i en organisasjon. Tema for blogging er ofte kunst, utdannelse, mote, musikk. En mikroblogg består av for korte tekstoppdatteringer som bilder eller lydklipp. Eksempel på en mikroblogg er Twitter som ikke kan inneholde mer enn 140 tegn.
http://no.wikipedia.org/wiki/Blogg
Facebook er et nettsamfunn, opprinnelig laget for universitetsstudenter og -ansatte i USA. Det er et sosialt nettverk, der brukeren kommuniserer ved at en profil blir opprettet. Der kan han/hun skrive om seg selv, legge ut bilder samt snakke med andre. Nettsamfunnet har mer enn 600 millioner aktive brukere på verdensbasis, og anslåtte 1 500 000 norske brukere per 23. januar 2009. I juni 2011 ble Facebook det første nettstedet på Internett med mer en 1 milliard sidevisninger i måneden.
Temaet på en profil er personlig informasjon, bilder og interesser. Deretter kan de opprette relasjoner til andre brukere, utveksle private og offentlige meldinger og knytte seg til forskjellige typer grupper.
Fortelle om Voe – mest populære blogg, hvorfor?
Fortelle Om Leah – hvorfor sammenligne disse?
Fortelle Om Leah – hvorfor sammenligne disse?
Ungdomsspråk hva er det?
I dagens samfunn med tanke på de unge, da i alderen 14-25 år er det mange endringer som står for tur. Stereotypien om ungdomsspråk sier at det er slangord, småord og banning i tillegg til ukritisk bruk av engelskord.
Ungdomsspråk kan forstås på to måter.
1. Det finest et ungdomsspråk og en ungdommelig språkstil som er delvis basert på stereotypier og hvordan ungdommer kommuniserer
2. Ungdomsspråk og stereotypiene påvirker hverandre. Ungdom kan derfor tilpasse seg og ta avstand frå disse.
Ungdomsspråket er en dynamikk mellom disse to forståingene, og ungdom bruker også forestillinger om hvordan ungdom kan og bør kommunisere
Vår identitet kan forstås på to måter:
Essensialistisk måte: (identitet er noe som er fast, med en kjerne som er fast og uforanderlig.)
Essensialistisk måte: (identitet er noe som er fast, med en kjerne som er fast og uforanderlig.)
Konstruktivisme måte(identitet må forståest som en prosess, det vil si i stadig utvikling.)
Måten man former vår identitet kan være gjennom miljøet, som er mye gjennom blogger eller facebook. Dette har en påvirkningseffekt.
Det kan være vanskelig å forstå noen setningers betydning om en ikke vet hva noen av orda betyr. Da mister setningene hele effekten. Hvis man ser i blogger er det derfor skrevet ganske enkelt og rett frem. Setninger og ord kan også missforstås og kan ha ulik betydning.
Det blir ofte brukt denotativ og konnotativ mening, som vil si at om man for eksempel ser et bilde av en blogger, det denotative er at en ser en jente, mens konnotative kan være hva folk legger i bildet.
Virkemidler de bruker:
Ofte i blogger, kan det være viktig å tenke på hvordan en legger frem teksten i en blogg. En må skrive på en måte som når frem til leseren på en ønskelig måte uten at det kan missforstås. Ser man på tekstene i blogginnlegg men også på facebook- statuser bruker de fleste korte innlegg som samtidig gir nok informasjon. Voe bruker også Videoklipp, mens Leah bruker mer bilder. Voe bruker et enkelt språk, som er personlig og når frem til alle i målgruppa hennes, som er ungdom. Hun bruker ingress med fet skrift. Bildebruk er også viktig fortellertekniske virkemidler. Det har en effekt som forteller mer om teksten. Man kan si derfor at en blogg er en sammensatt tekst. Det kan man også si om en facebook profil. Bruken av flere modaliteter, som for eksempel bilder og tekst i sammen, vil føre til å fremheve eller forsterke innholdet.
Hvis man skal se på retoriske virkemidler i tekstene spesielt til Voe, vil jeg si hun bruker mest Etos. Etos vil si at hun spiller på fornuft hos brukerne. Vi ser at hun skriver på en måte som hørres fornuftig ut, og hun fremstilles ganske perfekt. Hun bruker også Logos i innleggene der hun argumenterer i tillegg at hun bruker Pathos som vil si at hun spiller på følelsene til leserne, og hun bruker det med å fortelle om personlige ting om seg selv, som gjør at andre kan føle med henne.
For at man vil gå videre på en blogg er det viktig at de har en kreativ header, det vil si første bilde. Dette er førsteinntrykket og innledningen til selve bloggen. Bloggen har også en lett navigasjonsmeny som gjør at det er lett å finne frem. Å navigere er ganske viktig, for at leseren skal gidde å trykke seg mer inn på ting.
Budskapet med tekstene?
I både blogginnleggene til Voe og facebook-statusene til Leah er det alltid et budskap og noe de vil frem til med tekstene. Men hva er det?
En bruker ulike språkfunksjoner for å uttrykke dette på. Den mest brukte må være den emotive språkfunksjonen der en er opptatt av følelsene, og skriver ofte personlig. Den andre brukte er konativ språkfunksjon der budskapet er til mottakeren, der en ofte spør om spørsmål og slikt for å aktivere mottakeren.
Tekst og demokrati:
Hva er vits med kommentarfelt i blogger og på facebook-profiler?
Formålet må være å få leserne til å belyse saken, fra sine perspektiver. I Voes tilfelle er det flere som kommer med spørsmål til det hun skriver, så svarer Voe så godt hun kan i neste blogginnlegg eller i kommentarfeltet. Det er også med å aktiviserer leserne, og en god inkludering der alle kan bidra med sitt syn, Inklusjon.
Formålet må være å få leserne til å belyse saken, fra sine perspektiver. I Voes tilfelle er det flere som kommer med spørsmål til det hun skriver, så svarer Voe så godt hun kan i neste blogginnlegg eller i kommentarfeltet. Det er også med å aktiviserer leserne, og en god inkludering der alle kan bidra med sitt syn, Inklusjon.
I tillegg kommer hun med spørsmål til forslag til blogginnlegg, som gjør at det blir en diskursiv likhet. En kan også vise empati overfor henne og andre ved å kommentere en setning eller to. I tillegg blir det et mangfold i målgruppa fra folk med ulike holdninger og verdier som kan reagere negativt eller positivt. Man får med kommentarfelt en form for dialog, der blogger er interessert i andres innblikk og meninger. Dette blir en form for toveiskommunikasjon. En leser og en mottaker som sender tilbake. *kulturfiltermodellen* Kommenter denne.
På blogger kan hvem som helst skrive, og en kan komme med sine meninger, men hva kan man legge vekt på, hvor går grensa på kommentarer?
Både blogging og facebook er avansert sladreteknologi. Interne diskusjoner flyttes fra møterommet og ut i nettverket, for å dukke opp igjen som «journalistikk» i redigerte medier.
Sosiale medier endrer maktbalansen mellom folk på den ene siden og institusjoner på den andre. Der hverken kan vi, eller vil vi, styre samtalen. Hierarkiet flates ut, og vi må se på organiseringen vår på nye måter.
Siden det er flere og flere som kommuniserer mer over nettet, flyttes mobbing lett over her. Man kan se på eksempelet Voe. Hun hadde et opphold for blogging p.g.a stygge kommentarer på bloggen og på gata.
Det er også mye mobbing av bilder og kommentarer på facebook.
Sammenligninger av bloggen og facebookbrukeren.
Mye er likt men mye er også ulikt.
Kommentarer:
Det er likt kommentarer, en kan bestemme på facebook hvem som skal kommentere, venneliste kan se alt, men du kan også sperre dem ute fra å se ting, mens på blogg kan hvem som helst kommentere og lese.
Det er likt kommentarer, en kan bestemme på facebook hvem som skal kommentere, venneliste kan se alt, men du kan også sperre dem ute fra å se ting, mens på blogg kan hvem som helst kommentere og lese.
I et blogginnlegg er det mer formelt og en skriver for å nå leseren i alle aldersgrupper,
Facebook er mer for venner og om venner, ordtak og morsomme ting.
Begge er basert og tjener på reklamer. Voe har direkte reklame, der hun reklamerer på klærne hun har på seg og sminken i tillegg at det er reklame på sidene som er fra den som står for siden. Det gjør at både blogg og facebook er gratis.
Bloggere kan tjene på bloggene sine, og få ting de reklamerer for.
Designet på sidene er ganske forskjellige.
Derfor er det synd at "Voe" velger å gi seg med denne begrunnelsen:
Noen mener tydeligvis at "dersom man ligger øverst på blogglisten så må man tåle hva som helst". Hallo, jeg er jo bare en helt vanlig jente som blir lei meg når folk snakker stygt om meg! Kan man ikke bare la være å si noe hvis man ikke liker hvordan jeg er eller ser ut, ikke liker hvordan jeg blogger eller mener at jeg ikke fortjener å ligge på 1.plass? Da er det vel bare å slutte å gå inn på bloggen?, skriver "Voe" på bloggen sin.
Sosiale medier i dag fører til at de forsterker de kulturelle tendensene som allerede var i sving og fører til hyperindividualisering. Det vil si tre typer endringer på indentitet og til ulikt fellesskap.
Identitet som prosjekt
identiet som merkevare
tilhørighet som selvvalgt
Snakk om kulturfiltermodellen.
avsender, mottaker, tegn, melding, innkoding, avkoding, tilbakemelding, støy, er stikkord som brukes her. Kulturfiltermodellen brukes også gjennom blogging og facebook, forklare disse ordbegrepene.
http://tekst2null.blogspot.com/search/label/08.%20Kommentering
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar